Instrumenter Fanziner Illustrasjoner Mote Fysisk format

Populærkulturelle artefakter


Akai Rythm Wolf (ARW). Et av Europ Europs mest betrodde instrumenter de siste 8-ish årene har vært denne saken. Den setter sitt tydelige preg på mesterverket Slow Train (2020). Men også i Songs From the Heart (2017) ble den benyttet, da særlig trommedelen.

For dette er ikke bare en trommemaskin, den har også en bass sequencer. Hva mener vi med bass sequencer, da? Jo, i motsetning til en bassynth, spilles det ikke på tangenter, men toner og anslag programmeres inn ved hjelp av å skru på knotter og trykke på pads.

Noe av det vi liker med Rythm Wolf, er dens primitivisme. Den fremkaller nostalgi, men den trenger ikke å fremkalle nostalgi. Hvis dere skjønner.

Dette får man ved å bruke ARW:




Rhythm Wolf har bare 16 mønstre, en total som gir mer mening når du innser at et mønster består av to varianter (A & B) og to fyllinger. Variasjonene kan kjøres fortløpende for å danne et enkelt mønster på opptil 32 trinn, eller du kan bytte mellom dem manuelt under innspilling, etterfulgt av en fylling hvis du ønsker det.

Dette er en skikkelig old-fashioned sak med sine klare begrensninger. Anmeldere trekker særlig frem stortrommen (kick) som det beste. (Denne lyden skuffer virkelig ikke hos Rythm Wolf!) Og bass sequencer som det verste. I motsetning til anmeldere har Europ Europ sett potensialet også i bass sequenceren. Den sure tonen som skaper misnøye hos anmeldere, er det som kan skape magi når det improviseres i Europ Europ-leiren!

Ellers er ARW billig og robust, og man får mye igjen for pengene.

EEf lover at det kommer en ARW-tutorial laget av Europ Europ i løpet av høsten.


(18.07.2020)