Bøker Konserter Plater

Conspiracy. Issue 3

𝔗𝔦𝔡𝔩𝔦𝔤𝔢𝔯𝔢 𝔦 å𝔯 𝔨𝔬𝔪 ℭ𝔥𝔞𝔠𝔨𝔞 ℭ𝔥𝔞𝔠𝔨𝔞 𝔪𝔢𝔡 𝔫𝔶𝔱𝔱 𝔫𝔲𝔪𝔪𝔢𝔯 𝔞𝔳 ℭ𝔬𝔫𝔰𝔭𝔦𝔯𝔞𝔠𝔶. 𝔈𝔈𝔲𝔯𝔬𝔭 𝔈𝔲𝔯𝔬𝔭 𝔣𝔞𝔫𝔠𝔩𝔲𝔟 𝔰𝔦𝔱𝔱𝔢𝔯 𝔭å ℭ𝔇-𝔲𝔱𝔤𝔞𝔳𝔢𝔫 𝔬𝔤 𝔩𝔶𝔱𝔱𝔢𝔯 𝔬𝔤 𝔰𝔨𝔯𝔦𝔳𝔢𝔯 "𝔩𝔦𝔳𝔢" 𝔬𝔪 𝔥𝔳𝔢𝔯𝔞𝔫𝔡𝔯𝔢.

Og det er vår helt Chacka Chacka som åpner ballet. Borte er alt som minner om pop. Her er det kun støyen som kan gjenkjennes for støypop-elskende ører. En fortellerstemme som høres ut som noe som kommer fra 1950-tallet sier: "Have you any filtered cigarettes?" i Queen's English. "How are you? How is everything?" Og livet går visst veldig dårlig. Slik er det med resten av stemningen i låta også: klaustrofobisk, paranoid. Dundrende, industrielle rytmer. Stikkende synthlyder.

Låt nummer to står Fraülein Luftwaffe for. Like dyster og mørk, men dette høres velkjent ut: industriell, men funky elektronikk ala tidlig Cabaret Voltaire. Vi mistenker rett og slett en hommage til CV og andre industrielle post-punkaktører fra samme æra. Hvem er så Fraülein Luftwaffe? Aner ikke. Det er ikke mye som kommer opp på Google, men ifølge Discogs har de én EP på samvittigheten, utgitt på vårt favorittselskap: Etch Wear!

Låt nummer tre er innspilt av Dao De Noize. Igjen er vi langt unna popmusikken. Vi har ikke så mange erfaringer med denne typen musikk. Muligens ligger det i musique concrète-tradisjonen. Vi fornemmer noe Iannis Xenakis ("Electronic music") her. Hvem er Dao De Noize? Ifølge Discogs har hen gitt ut en drøss med album på en drøss plateselskap (inkludert Etch Wear) i løpet av relativt få år, og hen er fra 𝔎𝔥𝔞𝔯𝔨𝔦𝔳, Ukraina. Låta på denne CDen er en slags elektronisk drone, men med noen høye lydfrekvenser blandet inn i det hele. Det føles ut som lyden går rett til hjernen på en konkret måte. Låta heter da også 'Concretization I'.

Laconic Zero! Fortsatt ingen spor til pop, men vi simpelthen elsker de greiene Trond Harald Jensen holder på med. Han har samarbeidet med produsenten Kramer (Butthole Surfers, Ween) tidligere, vet vi, og Trond har også spilt i flere andre band som vi i EEf lytter til. Låta på Conspiracy #3 heter 'Heat (early version)', og er vel da en tidligere versjon av 'Evoke Heat' (2018), produsert av nettopp Kramer. Dette er hard og kompleks, men emosjonell musikk ala Next Life: teknisk (bass-)gitarspill blandet med speeda C64-aktige melodier.

Sololust er femtemann ut. Ultrakul sak fra Nederland. Tilknyttet Enfant Terrible. Kvinnelig vokalist og det første sporet hvor vi tilnærmer oss noe som ligner på popmusikk. Sløye rytmer, synthbasert. En slags lofi-tekno-sak med popteft. Særdeles stilig og dessuten dansbar.

Japanese Gum fra Italia, som Europ Europ har møtt på Europaturné, har bidratt her med en stemningsfull sak, også den i nærheten av pop - slik Sigur Rós er pop. Wall of sound-tilnærming: lag på lag med lyd. Fin.

Låt sju. Purple Babies er bandet. Vanskelig å finne noe på Google. Noe om barnemishandling og "the period of purple crying" dukker opp. Slenger man på 'discogs' i søkestrengen så får man bare treff på Deep Purple. Låta bygger seg sakte opp, etterhvert kommer spennende lyder inn. Digger didgeridoo-lydene! Lenge siden vi har hørt noe slikt! Vi skjønner også at Europ Europ finner inspirasjon i sine kontakter: hos Sololust gjenkjenner vi de lange, hjemsøkende synthlydene, her hos PB er det den kliniske, intime minimalismen - begge deler fremtredende på "Slow Train". Sjanger? Ambient techno.

Noe helt annerledes får vi på låt nummer 8: Sofi Lofi! SL heter Mette Sofie Breddam til daglig og er kjent gjennom blant annet EEf-favorittene Le Corbeau. Vi er ikke like godt kjent med hva hun holder på med som soloartist, men dette var virkelig fine saker: weird folk. Spennende melodioverganger. Kunne nesten passet inn på skiva "Parallelograms" av Linda Perhacs - så fin er den. Men der Linda er en perfeksjonist, er det som om melodiene blir nærmest improvisert frem hos Mette Sofie. Tenk derfor Alastair Galbraiths "Mirrorwork" i tillegg, så er vi nær en beskrivelse.

De to neste låtene har blitt gitt ut samlet som 10" på Etch Wear. SWG er en type musikk vi hører ytterst sjelden på. Type bilspilltechno. Vi kan høres nedlatende ut, men det hele lyder proft. Poison Prince & Peter Knäck er gitartoner vs synth. Igjen en type musikk som skulle være mulig å selge massevis av. Melankolsk slik filmen Heat er melankolsk.

Vi elsker måten denne samleskiva er satt sammen på! Fire Flower Revue feat. Katarina Onyx Fortin er den naturlige forlengelsen av de to foregående låtene: en surrealistisk perle av en poplåt! Fransk hviskesnakk av Katarina over noe som ville passet inn i hvilken som helst 80-tallsfilm. Det lyder både utdatert og hipt ut som f**n, og det beste er at det er umulig å si hva de prøver på. Typisk fransk. Og det er ikke så langt unna: Det kan se ut som de kommer fra Canada.

Låt nummer 12 er tilbake til startpunkt: bekmørk start på låta. Slow motion. Som å drukne i gjørme. Rytmer kommer inn. Skal det virkelig være nødvendig å danse til dette også? Ja, sakte men sikkert dukker mer spenstige lyder opp. Seigt og spenstig på samme tid. Igjen får vi litt gaming-vibber, slik musikken var sist gang vi spilte (ca. årtusenskiftet). Det er noen spennende lydkombinasjoner her.

Vår helt Chacka Chacka runder det hele av med et par sekunder stjålet fra hva vi antar er et språkkurs. Hvorfor ikke? "I am delighted. Delighted to make your acquaintance". Dette skriver vi under på. Våre favoritter etter første gjennomhøring er Sololust og Sofi Lofi.