Bøker Konserter Plater

Konsert
Hotboxkjellern:


Europ Europ med sin første konsert for året. Scenen deles med Roastfish & Cornbread Soundsystem og Emil Storløkken Åse.





Igjen kjører Europ Europ mye fra sisteskiva: kritikerroste "Slow Train". Og igjen får vi nye tolkninger fra denne skiva. Semi-improvisert, tror jeg vi kan kalle det.

Instrumenteringen er det samme som på I skyggen av skogen II-festivalen (2020) : Det er elektronikk det går i. Rytmene er derimot annerledes. Der Europ Europ benyttet seg av en røykmaskin og stueorgel på I skyggen av skogen II-festivalen, bruker de nå samplinger. Samplingene fremstår som primitive, enkle og funky. Våre tanker går til Graham Lambkins sideprosjekt Transmission, nærmere bestemt EP-en "EP #1".

Melodiøst får vi et mer plaget lydbilde enn på de tidligere, stemingsfulle konsertene vi har anmeldt. Klaustrofobisk. Vokalen er forvrengt hviskende. Vi synes at vi hører Mr. Europ synger noe om Satanistic....rituals? Er det hentet inspirasjon fra møtene med Fenriz?

Etter ca. 7:30 begynner låt nummer to. Stueorgelet er tilbake! Men det er hardere. Likevel stemningsfullt. Hjemsøkt og dansbart på samme tid. Låten bygger seg sakte opp mot et klimaks før den bygges ned igjen.



Etter ca. 14:00 minutter begynner låt nummer tre. Igjen er det fokus på rytmer. Det headbanges i takt. Det skrus på knotter. Lyden vris og vrenges. Industrielt og primitivt. Så bygges det på. Lag på lag. Våre tanker går til The Residents, men det er så mye mer. Chacka Chackas fascinasjon for det rytmiske anes, men vi tør ikke å foreslå noen artister. Det hele er utvilsomt Europ Europ. Det hele låter helhetlig og vidunderlig ut!

Igjen bygges det opp til et klimaks. Det er så sømløst. Spontane ekstatiske rop høres blant publikum når låta er på sitt mest ekstreme. Låta bygges ned. Konserten er over etter 23 minutter. Det ropes "Europ Europ!" Det bannes. Terningkast 6!