Caldo de Piranha

Jeg skal nå fortelle historien om da jeg jobba med Én fra Brasil. Brasil er et merkelig land, fullt av overtro. De har noe som heter quimbanda, og så har de noe som heter umbanda, og til slutt så har de candonblé. Umbanda er hvit magi.

Hver onsdag så spiste Mister Én fra Brasil en matrett. Og den het:

Caldo de Piranha.

Et stort område i Brasil kalles for CPA, kunne Én fortelle. For et dustete navn på et stort område, tenkte jeg. Men da sa Mister Én: Sannelig, i dette store området har vi også et sumpområde! Og det heter:

Pantanal.

Pantanal, tenkte jeg. Sannelig meg her og sannelig meg der. Det skal jeg sannelig meg google!

Og som tenkt som gjort: jeg gikk ut av skogen og inn i et hus og ned en trapp og inn i en garderobe. Og der, i garderobeskapet mitt, har jeg telefonen min som jeg kan google med.

Og jeg leste:

Pantanal er verdens største våtmarkssystem og ligger delvis i Brasil, Paraguay og Bolivia. Et areal på over 200 000 km² i regnperioden gjør Pantanal til verdens største våtmark. Området består av gressletter og savanne som oversvømmes av vann. Den viktigste vannkilden til området er elva Paraguay.

Sammenlignet med regnskogen i Amazonas har Pantanal fått lite oppmerksomhet. Området er imidlertid en viktig fersk- og grunnvannskilde for områdene rundt, samt at biodiversiteten er stor. Dette inkluderer 650 ulike fugleslag og 250 ulike fiskeslag. Deler av Pantanal er beskyttet, slik som nasjonalparken Pantanal Matogrossense i Brasil. Til tross for dette er området truet av utbygging og av uttørking.

Jeg leste den siste setningen en gang til, sakte.

«Til. Tross. For. Dette. Er. Området. Truet. Av. Utbygging. Og. Av. Uttørking.»

Og deretter leste jeg hva som sto over, en gang til:

«Sammenlignet med regnskogen (regnskogen!) i Amazonas har Pantanal fått lite oppmerksomhet.» «Å, nei» tenkte jeg stille. Det er så mange onde ting som skjer i verden. Nå er det nok en ting vi måtte bekymre oss over. Hvordan kunne vi engasjere oss i dette da? Det hadde vært så enkelt å lage et kryssord. Få det inn i en avis. La menneskene bli klar over dette området. Over truslene. «Sjakk matt», kunne vinneren si. Ja, et brodert emblem er på vei i posten, kunne jeg svare tilbake.

Mørke tanker fór gjennom meg: Tenk om mennesker var mer medtatt, tenkte jeg. Det kunne være en reaksjon, tenkte jeg. Eller betatt. Jeg skulte bort på Mister Éns garderobeskap. På døra hang bildet av Miss Én. Puppene henger på garderobeskapsdøra, tenkte jeg. Jeg rettet meg deretter opp, fant meg en stol, og jeg satte meg ned. Slik satt jeg i kanskje ett minutt. Jeg tenkte over om jeg var medtatt eller betatt. "Jeg er definitivt mest medtatt", sa jeg.

Fordi jeg måtte jobbe igjen, reiste jeg meg opp fra stolen. Jeg la telefonen min tilbake i garderobeskapet mitt, gikk ut av garderoben, opp trappa, ut av huset og inn i skogen igjen. Der møtte jeg Én igjen. Det var Én fra Brasil, Billy og Mohammed fra Tanzania og Mister P fra Kroatia. Det var disse jeg jobba sammen med i skogen. Det blir mer om Mister P senere. Han er rar. Billy og Mohammed har jeg lovet å aldri skrive noe om.

Mister Én gliste fra det ene avspiste øret til det andre. Han var en bysgutt fra Brasil. Han hadde aldri vært ute en vinternatt før, mener jeg han sa en gang, ikke en norsk vinternatt i hvert fall, men han var en fjerdedel* indianer og stolt. Jeg, derimot, så ned i bakken og ville ikke møte blikket hans. Fordi jeg hadde vært usikker på om det han fortalte meg var sant. Det vil si: nå veit jeg ikke om det var dette med uttørking og trusler han skulle fortelle meg om. Jeg gikk jo ned til garderoben med en gang jeg hørte "Pantanal". Trodde jeg ikke noe på at det var et stort område i Brasil som het CPA?

Kanskje de hadde hørt at jeg grublet? Mumlet jeg? De så på meg med oppsperrede øyne.

Én ga meg bare en gul lapp. Den måtte han ha skrevet mens jeg var i garderoben i kjelleren. Eller på morgenen før han kom på jobb. Eller kvelden før, eller på ettermiddagen før kvelden. Men ikke på formiddagen - da jobba han. Om natta kunne han ha skrevet det som står på lappen, men ikke ute, for han hadde aldri vært ute en vinternatt før, i hvert fall ikke i Norge. Og dette skjedde i Norge. Vi hadde denne situasjonen i Norge i 2017. På lappen sto det:

Ponto «O».

Chapada Dos / Guimaraes.

Cuiaba

Det var en tjukk strek over bokstaven e i Guimaraes. Jeg hadde aldri sett en slik bokstav før. Jeg spurte forsiktig om dette var en virkelig bokstav. "Ja...?", sa Én spørrende, mens han rynket panna og så ned på lappen. "Ja", gjentok han bestemt, fortsatt med blikket festet på lappen.

"Ponto 'O'", sa Én, "det er et punkt – en høyde i naturen – der bilene begynner å kjøre av seg selv". Jeg lyttet forsiktig. "Det er magi", sa en annen. «Det er kun dette stedet hvor dette skjer», sa Én brydd. Jeg skulte opp på ham. Mister Én gliste fra det ene øret til det andre.

Jeg og Mister P satt oss ned på bakken for å lytte til hva Én hadde å si om brasiliansk overtro. Og det var svart magi, og det var hvit magi, og jeg må si at nå dro Mister P virkelig på smilebåndet!

Deretter fikk jeg, Billy og Mohammed fra Tanzania og Mister P fra Kroatia oppskriften på Caldo de Piranha. Her er den:

Først og fremst skal suppa kokes sakte opp. Tilsatt gyldenstekt hvitløk. Deretter tilsetter du løk og tomater og lager det som kalles for refogado, sufrito, eller noen ganger estrugido på portugisisk. Du blander denne sausen sammen før du igjen vender tilbake til steikepanna. Du lar pirayaen trekke til kjøttet slipper beinet, eller flaker seg ved lett press med gaffel. Og så blander du alt i samme panna. Du rører, mikser og krydrer og småkoker til suppa tjukner til.

Caldo de Piranha

1 havabbor (siden piraya er vanskelig å få tak i i Norge), 666 gram. Start med å sløye fisken og skyll den godt. Siden du skal steike fisken med skinn så må skjellene skrapes vekk. Dette gjøres enkelt med baksida av en kniv, skyll godt. Så skjærer du ut to fileter med en fileteringskniv. Fjern eventuelle ben med en pinsett. Det kan også være lurt å lage noen snitt i skinnet så fisken ikke bøyer seg ved steiking.
Flaksalt
Svart pepper, malt
4 spiseskjeer olivenolje
3 hvitløksfedd, hakkede
1 liten løk, hakket
3 vårløk, hvite og grønne deler, finhakket
3 plommetomater, skrellede og hakkede. Før ferske tomater brukes i varme sauser og gryter, må skinnet fjernes. Legg tomatene i kokende vann i om lag et halvt minutt. Fjern så skallet, og del tomaten på midten. Spa ut frøkjernene og innmaten. 240 gram skal være igjen.
3 spiseskjeer (20 gram) hvetemel
1 spiseskje fersk persille, hakket
1 spiseskje fersk koriander, hakket

1. Skjær fisken i store biter, ca. 5 cm, og krydre med salt og pepper. Tilsett 2 ss olivenolje over middels varme i en stor støpejernsgryte. Tilsett fisken og fres den, snu av og til, til den begynner å bli ugjennomsiktig, ca. 4 minutter. Avhengig av fisken, kan skinnet feste seg til bunnen av pannen, og det er ok, du kan skrape den senere. Tilsett nok vann til å dekke fisken (ca. 3 kopper), sett lokk på og kok opp. Når den er kommet i oppkok, reduser du varmen til lav og lar det småkoke forsiktig til fisken er kokt, ca. 5 minutter (i mellomtiden kan du skumme av urenheter som kommer til overflaten).

"Hm", sa jeg interessert.

2. Bruk en fiskesleiv til å øse ut fisken og legg den i en bolle. Når den er kjølig nok til å håndtere, strimler du kjøttet i små tynne tråder; kast skinn og bein. Hold fisken dekket med folie. Sil væsken over i en bolle.
3. Varm de resterende 2 ss olivenolje over svak varme i samme panne og tilsett hvitløken; steik til den er bittelitt gyldenbrun. Tilsett løk, vårløk og steik til dette er fint og mykt. Tilsett tomatene og la steike til vannet nettopp starter å frigjøre seg fra tomatkjøttet. Smak til med salt og pepper. Overfør til en liten bolle med en foodprocessor og surr til den blir en puré, ca. 1 minutt. Skrap tilbake i pannen.
4. Tilsett melet og ha det i pannen i 1-2 minutter. "Hvorfor steike melet sammen med puréen?"** sa Én strengt og så på Mister P. Mister P sa ingen ting. Mister Éns bestemor hadde alltid gjort det sånn, vel! Bare pass på at det ikke svir seg. Tilsett fisketrådene og all væsken fra bollen; la suppen småkoke til den når riktig konsistens (ikke for tynn, ikke for tjukk), ca. 10 minutter. Juster med litt mer vann om nødvendig. Smak til med salt og pepper.
5. Ved servering, øs suppen i små skåler og pynt med persille og koriander.

Jeg ville spørre Én om hvorfor 5 cm store havabborbiter skulle rives til tynne tråder, men jeg turte ikke, så jeg skreiv det ned på en lapp til Mister P, som så spurte Mister Én. Mister Én syntes spørsmålet var godt, men svarte egentlig ikke videre på det. Han var en handlekraftig person, og med det så mener jeg at han var i stand til å utrette mye; virkelysten; energisk. Dette gjorde at han skiftet temaer fort, vil jeg si.

Og, som en hyllest til Mister Én, så slutter også denne historien ganske brått, og mer er det ikke å si for denne gang.

* Med en fjerdedels (1/4) indianer, hva mener man da? Jo, det betyr at en av besteforeldrene til Mister Én er en ekte indianer! Hadde en av foreldrene til Mister Én vært en ekte indianer, så ville han vært en todels (1/2) indianer.

** Bli med på konkurranse! Hvor mange uortodokse ting finner du ved oppskriften? Noen forslag ser du nederst på siden. Svaret vi liker best vinner kule musikkemblem! Skriv til t.svaland@yahoo.no, og merk e-posten med 'Refleks'. Frist: 16. april.

(16.03.2020)

˙ǝʞʞᴉ ʇǝʌ ᴉΛ ¿ɐɥuɐɹᴉԀ pǝllnԀ ¿ɹǝpåɹʇǝʞsᴉɟ ƃᴉlʇuǝƃǝ ɹǝ ɐʌH ˙ㄣ˙ʇɟᴉɹʞsddo uǝ ᴉ sᴉƃddo ʇǝp ɹåu ʇǝp ɹᴉlq sʞopoʇɹon uǝɯ 'ǝʞʞᴉ ʇǝʌ ᴉʌ 'ʇʇɐʞ uǝ uÉ ɹǝʇsᴉW ɹɐɥ ǝɾʞsuɐʞ ¿ɹǝʇʇnuᴉɯ ᴉʇ ᴉ uǝɾƃᴉ sǝʞoʞ lɐʞs uǝp ɹåu ǝᴉloɟ ᴉ ǝuǝpåɹʇǝʞsᴉɟ ɐɥ uɐɯ lɐʞs ɹoɟɹoʌH ˙Ɛ˙(ɹǝllǝɾƃ ƃo ǝuʎø snuᴉɯ) ɹæɾʞsʌɐǝʞsᴉɟ ʌɐ uǝp sǝƃɐl ås 'ʇɟɐɹʞǝʞsᴉɟ ɹǝplǝɾƃ ʇǝp ɹåN ˙(Ɩᄅᄅ ˙s 'ㄣƖ0ᄅ 'uǝsɥɔɐsI ⅋ uǝsɥɔɐsI) ,,(ƃuᴉɯɯnʞs) ǝsø uǝ pǝɯ ʇlǝʞuǝ sǝuɹǝɾɟ ǝssᴉp ƃo 'uǝʇɐlɟɹǝʌo lᴉʇ ddo (ʞsɐɹ ʇǝuuɐ ƃo ɹǝʇsǝɹpolq) ǝuǝʇǝɥuǝɹn ǝƃuᴉɹq å åd pǝɯ ɹǝ uǝssǝsoɹdsƃuᴉɯɹɐʌddO,, ˙ʇɟɐɹʞƃuᴉllʎʞ ǝƃɐl å ɯo ,ɹǝddns suǝsɥɔɐsI ǝuǝɹʇsøS, ᴉ uǝsɥɔɐsI ǝʞᴉuuɐſ ƃo ɥʇǝqɐsᴉlƎ ɹǝʌᴉɹʞs ',,ddo ʇɯosƃuɐl ɹǝʞoʞ ƃo uuɐʌ ʇplɐʞ pǝɯ ɹǝʇɹɐʇs uɐɯ ʇɐ ƃᴉʇʞᴉʌ ɹǝ ʇǝp ɹǝ 'ʇɟɐɹʞ ɹǝƃɐl uɐɯ ɹåN,, ˙sᴉʌ ʇlǝuoɾsᴉpɐɹʇ åd ǝʞʞᴉ llɐɟ ǝllɐ ᴉ 'ɹǝɥ sǝƃɐl ǝʞʞᴉ ɯos ǝou - ʇɟɐɹʞ ʇɹǝsɐqǝɹʎp ɹǝdʎʇ ǝllɐ ɹoɟ ƃᴉʇʞᴉʌ ɹǝ ddo ʇɯosƃuɐl ǝʞoʞ å pǝɯ ǝʇʇǝp ˙ᄅ ˙ƃǝs ɹǝʞɐlɟ ɹǝllǝ ʇǝuǝq ɹǝddᴉls uǝp uǝp ɯo ɹǝʇʇǝ ǝs uǝɯ 'ɹǝʇʇnuᴉɯ ϛ uuǝ ǝɹƃuǝl ǝou ǝʞʞǝɹʇ ɹøq ɯɔ Ɛ uuǝ ǝɹǝʞʞnɾʇ ɹǝʌᴉʞS ˙(ʞsᴉɟ pǝɯ) ʇǝʇʞundǝʞoʞ ɹǝpun ʇʇǝɹ ɹnʇɐɹǝdɯǝʇ uǝ ǝploɥ lɐʞs ɹǝʇʇǝɹǝp ʇǝp ɹøɟ '(ʞsᴉɟ uǝʇn) ddo ǝʞoʞ lɐʞs ʇsɹøɟ ʇǝuuɐʌ ʇɐ ɹʎʇǝq ʇǝp ˙ǝʞʞǝɹʇ ǝɹɐq 'ǝʞoʞ ǝʞʞᴉ lɐʞs ʞsᴉℲ ˙Ɩ